Kontaktinfo

Storfjordsambandet AS
Postboks 231
6239 SYKKYLVEN
Epost post@storfjordsambandet.no

Styrets leder:
Kari Grindvik
Telefon: 997 05 856

Prosjektleder:
Harald Espeland
Epost: harald@vekstistordal.no

Storfjordsambandet
For ein effektiv kvardag og ei trygg framtid
Se animasjon »

Storfjordsambandet
Kjend teknolgi, kjente kostnader, framtidsretta løysing
Se animasjon »

Digerneset Næringspark - E136
Se animasjon »

Historikk omkring Storfjordsambandet
Raana    (Foto: Nils Halse)
Raana (Foto: Nils Halse)


"Storfjordsambandet" har dreid seg om båt- og ferjetrafikk. I 1931 utførte doktor Bastian Weiberg-Aurdal den første fergetransporten mellom Sykkylven og Magerholm. Han hadde kjøpt sin egen nye bilferge, M/F Raana, bygt i samme år hos John A. Wiik, Vestnes. Denne ferga tok 3-4 personbiler og 50 passasjerer. Den var 14,5 m lang og vekt 29 t.
 

Weiberg-Aurdal hadde sin praksis i Ålesund, men drev gårdsbruk i Velledalen, Sykkylven. Det var bl.a. for å dekke sine egne behov for transport at han fikk satt i drift denne fergen. Biltrafikken var på innmarsj i fylket på denne tiden og behovet for å frakte biler over fjordene tiltok. Navnet på ferja lånte han fra Sykkylvens høyeste fjell, Råna (1586 moh) som er med og omkranser den vakre dalen. Fjellet Råna minner om toppen av et råseil når man ser det utenfra havet, derav navnet.

Allerede i 1932 leide Møre Fylkes Rutebåtar (MFR) ferga fra legen og satte den inn i ordinær rutedrift over Storfjorden. I 1937 kjøpte daværende Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) ferga fra Weiberg Aurdal og MRF/Fjord1 har drevet fergerute på denne fjordstrekningen siden da.

Raana trafikerte Magerholm - Aure i lange perioder fram til 1957 da Bolsøyferja overtok.

I starten gikk ferga mellom Magerholm og Aure i Sykkylven, senere ble ruta utvidet til også å anløpe Ikornnes.

Fra 1973 ble fergekaia i Sykkylven sentrum nedlagt. Ny veg fra Aure til Ørsneset og ny ferjekai der var nå bygget. Finansieringen var skjedd delvis ved bompenger, i form av økning i ferjebillettene med 2 takstsoner. I 1988 ble ferja til Ikornnes lagt ned. Senere (2000) kom det bru fra Sykkylven (Vik) til Ikornnes.
I 2010 ble det tatt i bruk ny ferjekai på Ørsneset, der dagens fergesamband fortsatt går. Trafikken hadde i 2006 en ÅDT (årsdøgntrafikk) på 1924. I 2011 er trafikkvolumet passert 2200 ÅDT. Trafikkveksten for sambandet fortsatte utover i 2012 og 2013.

Historisk sett har ÅDT derfor økt med om lag 100 % pr. tiår.

Ved Sykkylven ferjekai på Ørsneset ble det i perioden oktober 2013 - september 2014 gjennomført en større oppgradering av landarealet, biloppstillingsplasser m.v..

SELSKAPET - ORGANISERING OG TIDLIGERE LEDELSE
Mens Kjetil Kvammen var næringskonsulent i Sykkylven, tok han og næringssjefen i Stranda, tidligere stortingsrepresentant Oddbjørn Langlo, initiativet til å stifte Storfjordsambandet AS i 1987. Fra allmennaksjelovens ikrafttreden i 1997 og frem til våren 2016 var selskapet organisert som ASA.
Styret hadde de første årene et flertall fra næringslivet - det var næringslivets selskap. For øvrig var det de to største eierkommunene, Sykkylven og Stranda, som vekslet på ledervervet. Senere kom Skodje kommune med i styret.
Den daglige ledelsen var siden starten i 1987 og frem til 2016 ivaretatt av Kjetil Kvammen og hans advokatkontor.
I tillegg til forretningsførsel for næringslivet yter Kjetil Kvammen bistand med ledelse og andre spørsmål relatert til bedrifter, ved siden av alminnelig praksis som advokat i Sykkylven og kommunene rundt.

Som sekretær for Sykkylven Industri- og næringslag i perioden 1980 - 1996 har Kvammen lang erfaring fra arbeid med fremhjelp av næringslivet, deriblant som den første næringskonsulenten for Sykkylvs-industrien. Behov og signaler fra disse brukerne av vegsambandet ble til god nytte for fremheving av næringslivets transportbehov.
Initiativet til etableringen av et interkommunalt eid aksjeselskap for å bygge et fast kjørbart samband over Storfjorden sprang ut av samarbeidet med næringslivet.
Siden oppstarten har selskapet Storfjordsambandet AS levert en rekke utredninger og prosjektanalyser med ulike alternative tekniske løsninger og krysningssteder for Storfjorden.

Kjetil Kvammen er fortsatt en aktiv pådriver for Storfjordsambandet.

Kilder: Gustav Weiberg Aurdal: Gardssoga II, Sykkylven (1975); Bacheloroppgave av Frank Hide, Ole Bakken Lindseth og Johnny Sætre/Høgskolen i Ålesund, 2007; Kjetil Kvammen, www.vegvesen.no; Wikipedia.


« tilbake